Lørdagskveld

(Finn Arild Aasheim – Roland Jansson)

Nå er det lørdagskveld,
det er trekkspell og dans,
drekking og sprell.
Kvinnfolka gjør seg tell
når dem danser forbi
og rister sitt stell.

Dansen den går, pupper og lår -
trur nok jeg får ta meg en tår.
Det er lørdagskveld
etter velkjent modell igjen.

Nå er det lørdagskveld.
Jeg har himkok og blings –
med varmrøkt makrell.
Peder å’n Pål å’n Kjell
har en dyp diskusjon
om rød pimpernell.

Praten den går, Hvem – hvor og når.
”Andersen sår tidlig i år…”
Det er lørdagskveld,
men det går seg nok tell igjen.

Nå er det lørdagskveld,
slik en låvedanskveld,
helt tradisjonell.
Musikken er på hell,
nå er flaska mi tom
og jeg mindre vel.

Uler i belg helg etter helg.
Tar nok en svelg, roper på elg.
Det er lørdagskveld
og jeg går på en smell igjen.

Det var min lørdagskveld.
Det ble svart og godnatt,
med takk og farvel.
Søndagens morrastell
blir nok undertøysvask
av bomullsflanell.

Kvelden var fin. Himkok og vin,
bokkøl og gin, full som et svin.
Det var lørdagskveld
og der kom min makrell igjen.