Livets ved og vel

(Tor Øyvind Quille - Roland Jansson)

Min kjære gamle oldefar
var gla i ol og bjørk.
En vedsjuk, solid kjernekar.
Nå ligger’n sjøl til tørk.
Jeg prøver sjøl konstant, bevisst,
å hedre gubbens minne.
Jeg er besatt av ved og kvist –
ja hver en liten pinne.

Når motorsag og kløyvøks går
får sjela ro og fred.
Jeg finner all slags nytelse
i fjorten favner ved.
Når røyken fra min svartovn
tyter frem fra åpne spjeld,
da synger jeg en enkel sang
om livets ved og vel.

Bak skjulet har jeg stabla opp
ei ranke, lang og bred –
med nedblåst gammel furutopp
og nabon’s epletre.
En bordstump fra garasjen som
jeg reiv i to-og-åtti.
Men det jeg fant i vårens flom
kan det ha gått no’ rått i.

Når motorsag og kløyvøks går…etc

Ja tradisjonens makt er stor.
Min stolthet er som viljen
til oldefar og far og bror
og resten av familien.
Døm via livet, som seg bør,
til ved og gamle planker.
Døm vil jeg hedre til jeg dør,
i alle mine ranker…

Når motorsag og kløyvøks går…etc